Stikkordarkiv: lappeteppefamilien

En bod til besvær

Livet er et lappeteppe av mennesker vi møter. De som blir borte. Nye muligheter. Gode handlinger og åpne sår. Brudd og oppbrudd. Vi har med oss så mye i sekken vår, og ting blir ikke alltid slik vi hadde planlagt.

Hjemme i boden har jeg flere plastkasser med lokk. De sorte kassene inneholder minner fra tenåringstiden, små glimt av det som ikke lenger er: viktige brev, betydningsfulle lapper, bildene av han som flyttet. Dagbøker og notatbøker fulle av dikt og tanker. Drømmene jeg hadde om alt som skulle skje da jeg ble voksen. Jeg vet at jeg aldri tenkte at alt dette skulle ende opp i en bod full av kasser som bare skulle lagres.

Foto: Cohdra/Morguefile.com

Foto: Cohdra/Morguefile.com

De blanke kassene er fra studietiden. Album fylt med han som jeg bodde sammen med. Vi trodde at vi kom til å være sammen lenge, at vi skulle gifte oss. Likevel ble det brudd. Hvordan har han det i dag?

Jdurham1-3.3jpg

Det er også lagret tre blå kasser fulle av album og videofilmer av mitt første barn. Timevis med film fra hans første ferier, huset vi pusset opp, turene vi var på. Den siste filmen er tatt opp på hans femårsdag, kun uker før vi voksne flytter fra hverandre.

I boden er det de siste årene kommet nye kasser til. Da vi flyttet sammen hadde min mann også med seg sine kasser. Maleriet som de fikk i bryllupsgave, bilder fra mange år sammen med en annen kvinne. Gardiner som ikke passer til våre vinduer.

Side om side står alt dette taust lagret i vår bod. Boden er nå blitt et lagringssted for alt dette som ikke binder oss sammen. Vi har hatt hvert vårt voksenliv, og vi har hatt mange år i tett relasjon med andre mennesker. Dette kan vi ikke legge vekk.

Vi vet alle at det kan være små og uforutsigbare hendelser som kommer til å bli bestemmende for livet. Hva som utgjør en forskjell, vet vi ikke alltid før vi en gang ser tilbake. Dikteren Hans Børli oppsummerer dette så presist: «I språket er det bare én bokstav som skiller mellom lykke og ulykke. I livet enda mindre.»

Det er sånn sett ganske tilfeldig hvordan livet blir, hvem vi mister kontakten med, og hva som til slutt ender opp lagret og bortgjemt i en bod.

anon2f

«I språket er det bare én bokstav som skiller mellom lykke og ulykke. I livet enda mindre»

 

Familiebilder

Jeg har vært hos fotograf tre ganger de siste årene.

I 2003 er vi en familie på tre. Jeg har samboer og en liten gutt på fire år. Vi er kledd i hvitt. Bildene viser to voksne og ett barn som leker sammen. En liten gutt blir kastet i luften av mamma og pappa, og alle ler. Tretti julekort sendes ut til venner og nær familie.
**
I 2005 er vi to. Vi voksne flyttet fra hverandre i 2004. På julekortene er det en sprudlende mamma som hopper rundt sammen med en liten skolegutt. Jeg gruer meg til jul, for dette blir min første julaften uten barn. I år skal han feire hos sin pappa. Julekort sendes ut fra en mamma som drømmer om et godt nytt år.

 **

I 2006 er vi en familie på fem. Julekortene ble laget i oktober, bare noen få uker etter at vi møtte hverandre. En familie på to ble plutselig en familie på fem. Vi har allerede flyttet sammen og vil vise frem vår ferske familie til hele verden. Det sendes mange julekort dette året, av fem som nesten ikke kjenner hverandre.

tre

Foto: Rachjose/Morguefile.com

 

Den tunge skolesekken

Det kribler i kroppen til en liten gutt.

Porten til barnehagen skal lukkes for aller siste gang. Han har lekt seg gjennom småbarnsavdelingen og over til førskoleklubben. Det siste året har de øvd på å bli skolebarn. Hvorfor skal vi rekke opp hånden hvis vi skal si noe? Hva gjør vi egentlig på skolen? Vil jeg noen gang lære å lese? Hva med å knytte skolisser, gå på do alene?

Det er så mye som skal læres, huskes og fordøyes for de som skal begynne på skolen. I bakgrunnen står vi voksne som også skal over i en ny epoke. Sammen skal vi nå heie frem de nye skolebarna.

Det er imidlertid ikke alle barn som har foreldre som står sammen ved skolestart. Noen barn har opplevd at de voksne har flyttet fra hverandre, og at det nå er én elev, én skole og to hjem. Et slikt utgangspunkt krever noe ekstra av oss voksne, slik at barna kan få en trygg og god start på den lange skoleveien.

Les mer i min kronikk som er på trykk i  Dagsavisen (20.08.13)

Foto: Darnok/Morguefile.com

Foto: Darnok/Morguefile.com

Samlivsbrudd og sommerferiekrøll

Er ferien bare idyll?

Vi ønsker at ferier skal være kos, avslapning, gode opplevelser og samhold. Men sommerferien kan være en utfordring for mange familier. For noen er denne sommeren den siste de har som familie. Familievernkontor forteller at det ofte er ekstra pågang i etterkant av ferier, fordi mange voksne»holder ut» gjennom ferien. Hvordan blir ferien da?

For andre er dette den første sommeren etter et brudd. Det kan være sårt å tenke tilbake på det som var, og mange er fylt av usikkerhet og bekymring over alt som ikke er på plass i livet. Et barn skal feriere med mamma og pappa hver for seg, og små og store savner hverandre. Hvordan vil fremtiden bli?

Hverdagen halter videre, og etter et brudd drømmer mange om å finne kjærligheten på nytt. Mange av oss etablerer seg også i nye forhold, med mine, dine og etter hvert våre barn.

Ferier før og etter et brudd er ulike ferier, og det nye livet bringer med seg nye problemstillinger som vi voksne må klare å løse. Sommeren blir en kabal som skal gå opp.

I sommer har jeg hatt en kronikk i Dagsavisen og i Bergens Tidende om temaet «samlivsbrudd og sommerferiekrøll» hvor jeg skriver om at vi voksne må heve blikket opp fra gamle samværsavtaler og være modne når ferier skal gjennomføres. Først da kan vi ønske små og store en god sommer.

Les kronikken her:

sko

God sommer fra Sølvi

I den andre enden

Baksetet bestemmer:«Kan jeg være så snill å låne mobilen min?» Vi sitter i bilen på vei hjem fra fjellet, og jeg hører at spørsmålet mitt egentlig er ganske skrudd. En dame på over førti år må trygle lillebror om å få låne egen mobil.  De siste timene har han vært musikksjef, og fra mobilen har han spilt Kaptein Sabeltann 18 ganger på rad. HIV O’ HOI!

Ikke en dag uten: Dagens mobiltelefoner rommer mye, og vi bruker dem hele tiden. Undersøkelser viser at nordmenn overlever en dag på jobb med lommeboka gjenglemt hjemme. Er det derimot mobilen som er glemt, reiser mange av oss hjem for å hente den. Vi liker å være tilgjengelige


Ulike motiv:
Mobiltelefoner er ikke bare en telefon, men en kanal for å finne informasjon og dele litt av oss selv. Vi leser aviser, skriver mailer, sjekker været og er på sosiale medier – kun ved hjelp av mobilen. Finner vi et fint motiv, så tar vi bilde og sekunder etter ligger bildet tilgjengelig for venner på Facebook og Instagram.

For en tid tilbake skulle jeg vise frem et bilde på jobb, og bladde meg gjennom en endeløs bilderull på mobilen. Midt blant bilder av glade barn og vakker natur fant jeg et lite flatterende bilde av meg selv sittende trøtt og naken på toalettet en tidlig mandag morgen. Lillebror hadde jo vært på jakt etter skumle motiv, og hadde skutt blink. Glad var jeg for at han ennå ikke kan kunsten å publisere på Facebook.

En app for alt: Jeg fikk min første mobil tidig på nittitallet, en grønn brukt mobil som var kjøpt til overpris fra en smart storebror. Den gang ble mobilen brukt til å ringe hverandre. Nå er det appene som dominerer telefonen. De kan hjelpe oss til å telle kalorier, være på mail, måle distanser, lage mat, følge med på fotballkamper og lese aviser. Lillebror har funnet frem en app som forvandler normale portrettbilder til å bli 30 kilo tyngre eller 20 år eldre, og en storebror har lastet «Paradise Hotell» appen. Trenger vi mer?

Noen som passer for meg? Sent på åttitallet satt jeg på et kjøkkengulv med døren inn til stuen stengt for alle som kunne høre. Den grå hustelefonen ble brukt i timesvis til å snakke med venninner. Viktige betroelser og problem som bare kunne løses ved å prate sammen. En periode kunne jeg nesten ikke gå hjemmefra, tenk om verdens vakreste gutt ringte og ingen svarte? Viktige samtaler ble tatt i telefonkiosker hvor mange mynter forsvant så altfor fort.

Vanskelige tema kunne ikke sendes via sms, det måtte sies. Dagligdagse utfordringer måtte håndteres uten en eneste app.


Love scan:
Lillebror kom gledesstrålende løpende inn på kjøkkenet i forrige uke. Femåringen hadde blitt vist en app som kunne sjekke hvem som passet best sammen som kjærester. Han lurte på om jeg ville sjekke ut om han og jeg egentlig passet sammen? Det eneste jeg måtte gjøre var å trykke tommelen mot mobilen sammen med han, så ville mobilen gi svar på om vi var en god match.

Ny mobil: En dag skal lillebror selv få sin egen mobil. Han skal vokse opp i en verden hvor ingen på hans alder har hatt en hustelefon, og hvor telefonsamtaler på et kjøkkengulv er helt unødvendig. Han vil ikke vite hvordan det er å huske bursdagen til venner uten hjelp av Facebook. Han skal måtte høre en utdatert mamma fortelle om viktige telefonsamtaler hvor den varme stemmen i den andre enden var nok informasjon for å sjekke om noen passet sammen. 

Han skal få høre om tiden uten sms, hvor ingenting kunne pakkes inn i smilefjes.

Han skal få høre om den gang da det ikke var nødvendig med en app for å måle forelskelse. Den ble best målt i antall kronestykker som gikk med i en kald telefonkiosk en viktig vinterkveld.
Foto: Clarita/Morguefile.com

Foto: Clarita/Morguefile.com

Vi som venter

Et nytt år: Himmelen lyses opp av alle raketter. Et ensomt stjerneskudd er i ferd med å slukne i hånden min. Jeg skåler med sidemannen og ønsker et riktig godt nytt år. Dette skal bli et fint år! I år skal vi få bedre tid, et lykkeligere liv og en enklere hverdag. Vi lover hverandre at vi jammen skal bli litt slankere, mer romantiske og hjemme skal det bli mindre stress. Fjoråret forsvant jo bare, men nå er det nye året her og alt kan skje. Dette er vårt år!

En ny måned:Januar forsvinner så alt for fort. Dette skulle være en bra måned, tid for å trene litt ekstra, le mer, kjefte mindre.  Men den store forandringen kommer ikke. Hverdagen i januar ble akkurat like oppjaget som desemberdagene. Plutselig er det februar, og vi venter fortsatt på at magiske ting skal skje. Men vi er tilpasningsdyktige og tenker at februar også er en god måned. Nyttårsforsett er jo egentlig bare tull?

En ny uke: Søndag kveld og en ny uke planlegges. Vi ønsker å få plass til alt denne uken. Tid til å følge opp fritidsaktiviteter, foreldremøter, karneval og bursdager. Tid til morgenstund med gull i munn, god jobb, spennende middag, lese aviser og alt på stell. Kontroll over lekser og skitne klær. Tålmodighet nok til å lese på sengen for små troll, og ro nok til å synge alle godnattsanger som de deretter ber om. Alt er vel mulig for den som starter planleggingen i tide? Noen dager senere sier lillebror at mamma må være verdens sureste dame. I sofaen rister en oppgitt mann på hodet, og sier at han er enig med lillebror. Hvor ble det av den gode stemningen? Romantikken?

En ny helg: Endelig helg, sier vi. Dette skal bli en deilig helg! Vi skal endelig få tid til å være sammen, spise god mat og være sosiale. Vi elsker jo helger, ikke sant? Da skal vi bare trekke pusten og nyte at vi kan gjøre hyggelige aktiviteter. Sent søndag kveld innser vi det; denne helgen forsvant bare. Fotballcup, taco, skittent hus og trøtte voksne. Hvem sovnet egentlig først på sofaen? Og hvorfor krangler vi når vi skal ha fri?

Vi som venter:Mange er som oss. Vi mimrer om fine sommerferier og gode opplevelser. Snakker om spennende turer og lengter tilbake til fine ukompliserte kvelder. 

Vi fortsetter derfor å drømme; om det gode året, den innholdsrike uken eller den beste helgen. Da skal vi kjenne på den deilige følelsen av harmoni, ro, kjærlighet og lykke. For en ting er sikkert; vi som venter er optimistiske, og vi gir aldri opp. Det sies jo at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves?

Akkurat nå har vi forresten begynt å drømme om sommeren. Den skal visstnok bli fantastisk fin, den beste noensinne – for alle oss som venter.
Foto: Cohdra/Morguefile.com

Foto: Cohdra/Morguefile.com

Skal vi sove sammen?

1 + 1 = 2: Vi møter hverandre, og vi trenger ikke lenger to senger. Heretter skal vi alltid sove sammen, sier vi. En seng selges, og en beholdes når vi flytter sammen. Sengen er kjempestor, vi sover jo alltid tett inntil hverandre. Trenger vi egentlig en seng som er 1,80 bred? Du stryker meg på kinnet før vi sovner. Sov godt, kjære du. Legg deg i armkroken min.

1 + 1 = 3: Vi tør nesten ikke sove nå, en nyfødt gutt ligger inntil oss. Han sover så godt, og vi kan ikke stoppe se på han. Lukten av baby ligger i rommet, og vi hvisker god natt til hverandre.

1 + 1 = 4: Er du klar over at du snorker? Han dytter meg hardt i ryggen, og jeg hører selv mine egne høye lyder. Gravide damer tar stor plass i sengen, og de peser når de sover. Har du spist hvitløk også? Det er jo ikke mulig å sove ved siden av deg! Neste morgen sier han at han aldri har sovet så dårlig, en gravid dame på høyre side og en forkjølet toåring på sin venstre side.

Ei lita jente blir født. Hvem sover hvor i natt? Lillebror brøler etter mamma midt på natten, og en døgnvill dame går på jakt etter smokk og bamse. Hvor f… er den bamsen??? Lillebror brøler så høyt han bare kan, og gir seg ikke før lillesøster også våkner. En trøtt mann later som han sover, og håper at en trøtt dame står opp en gang til. Sint dame kjefter på han som ikke står opp. To voksne legger seg på hver sin side i senga, Takk og lov for at det er en stor seng!1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

: Store brødre blir tenåringer, og vil aldri legge seg. Husets voksne sover, en på sofaen og en sovnet inne i en barneseng.  Er det ingen som skal se på nyhetene på tv i kveld, eller? Store brødre synes de voksne er treige.

Visste du at søvn er viktig for helsen? Min kjære slenger avisen over til meg, og jeg kikker trøtt på forsiden. Lunken kaffe drikkes mens jeg leser at det bare handler om å skape et godt sovemiljø. Nok søvn gjør deg visstnok smart, sexy og slank. Jeg vedder på at journalisten aldri har blitt kastet ut av senga av en hissig toåring, tørket spy om natten eller jaget vekk monstre som ligger under en barneseng.1 + 1 = 2: Jeg våkner midt på natten. Jeg er alene. På stua sover en mann med alle klærne på. Skal jeg vente til han våkner av seg selv, litt kald etter å ha sovnet for mange timer på en sofa? Eller skal jeg vekke han og tilby en varm dyne? Jeg slipper å ta et valg, – lillebror hyler på naborommet og vil ikke være alene. Liten gutt og trøtt mann kommer inn på rommet, begge vil ha samme dyne.

Vi ligger på hver vår side i senga. Du strekker en hånd over til min side – og klapper meg på kinnet  – i en seng som er akkurat passe stor. 

KONICA MINOLTA DIGITAL CAMERA

Når du ser meg

Når du ser meg neste sommer, da er alt på plass.

Det er lange late kvelder og sommeren har akkurat begynt. Vi sitter ute sent på kvelden. Solen skal forsvinne for natten. Den kommer tilbake om noen timer, og er deilig tilgjengelig hver dag.

Når du ser meg neste sommer skal jeg sitte stille. Ingen høy puls over alt som ikke er gjort. Ingen terrasse skal beises. Ingen gulv skal spyles for grønske. Det ser bra nok ut. Det er nok jord i alle krukker. Blomster har begynt å blomstre, og visner ikke i år. Skal vi sitte ute en halvtime til? Jeg lener meg tettere inntil deg. Så god du er. 

Når du ser meg neste sommer er det tid for å grille. Kommer noen på besøk? Enkle retter, kompliserte retter. Hva med en dessert? Så god den fisken var. Er det noen som har lyst på et glass vin – på en helt vanlig tirsdag?

Når du ser meg neste sommer skal jeg gjøre kun en ting om gangen. Jeg skal se på ungene og nyte at de er der. Jeg skal høre på det du sier, uten å tenke på alt jeg skulle gjort. Spørre deg hvordan det er å ha meg som mamma. Trives du egentlig sammen med meg? Skal vi gjøre noe hyggelig sammen?  Jeg har tid til å lære deg å sykle, lille prinsesse. Skal jeg flette håret ditt?

Når du ser meg neste sommer er jeg 4 kilo slankere, kondisen har aldri vært bedre. Brunfargen kommer tidlig og varer hele sommeren. Ingen tørr hud, fiskebollemage eller flasset neglelakk.
Når du ser meg neste sommer har jeg glemt alt dette.


Foto: Clarita/Morguefile.com

Foto: Clarita/Morguefile.com

 

 

Smaken av uavgjort

Fotball er i utgangspunktet enkle greier.

Det er et favorittlag, og så er de andre lagene. Vi heier på laget vårt, og fylles av barnslig lykke når de vinner. Kamp etter kamp. År etter år.

God start: Lappeteppefamilien fikk en god start på vårt familieliv da det viste seg at alle gutta i huset heiet på samme lag. Slikt er jo ingen selvfølge når to voksne forelsker seg i runde nummer to. Jeg trakk derfor en lettelsens sukk da en voksen mann og tre små gutter begynte å synge ”You never walk alone” etter få dager i samme hus.
Det har aldri vært noe diskusjon om hvem Lappeteppefamilien heier på, men denne sommeren har idyllen slått sprekker.
 
Lillebrors lag: Lillebror på fire år gjør livet mer komplisert for de som heier på Liverpool. Han har jo fått klar beskjed fra store brødre om at det finnes bare et lag, og han har fått fotballtrøye og shorts av sin far, gutten SKAL heie på Liverpool.
Men lillebror har fått høre om Manchester United, og sier at de er best. I tillegg sier han at han egentlig liker både Liverpool og Manchester United, hva er problemet med det egentlig? Lillebror må forsvare sitt utradisjonelle syn for store brødre som sier at han er en tulling.

Lillebror har meningers mot. For et par uker siden var han på Norway Cup for å heie på store brødre. Han var kledd i Liverpool fra topp til tå, men ropte ”heia Manchester United” så høyt han kunne fra sidelinjen. Min kjære likte situasjonen dårlig, og ville bestikke lillebror. Han ble lovet både popcorn og pølse hvis han bare ville bli med bort et øyeblikk. Lillebror liker popcorn, og løp bort til kiosken, klar for å bli kjøpt til taushet.

Mannen bak kassa var Liverpool fan, og ser at Lillebror har riktig trøye. ”Så fin trøye du har da” sier han til Lillebror som spiser pølse. Lillebror sier at han egentlig liker Manchester United, men at dette er den eneste fotballtrøya noen har villet kjøpe til han. Derfor må han kompensere med å heie på United.
Finnes det bare et favorittlag? Hvem skal vi egentlig heie på?

Hvem er min favoritt: Lillebror er tøff, og vi er to i huset som synes dette med favorittlag er komplisert. I fjor sommer var jeg også på Norway Cup, og min kjære var fotballtrener for laget til en av sine sønner. Eksen min er også fotballtrener, for laget til vår sønn. Dette har aldri vært noe problem, da de spiller i ulike fotballkretser. Norway Cup bringer som kjent ukjente sammen til lek og moro, og vips så var dilemmaet et faktum. Hvem heier jeg på når våre gutter plutselig havner i samme kamp på hvert sitt lag, og jeg har barn med begge trenerne?


Min kjære hadde i taktikken klar. Kampen står jo mellom 11 mann på banen, men dette var også en kamp på sidelinjen. 
Fotball er viktig. Trenerne vet hvor gode de andre lagene er – hvem som vinner og hvem som taper. Hvem som har de raskeste spillerne, og hvem som har den beste keeperen. Men i tillegg undres de på – Hvem er den beste treneren?

Kampen ble blåst i gang. Jeg heiet hjelpeløst på begge sider for å tilfredsstille både gutter og trenere. I øsende regn delte jeg paraply med den nye kona til min eksmann, sånn er det i Lappeteppefamilier – vi er mange som er på sidelinjen.
Hun og jeg har vært på mange fotballkamper sammen, og prøver å holde kontroll på antall mål og hvem som vinner. Vi heier jo på samme lag. Denne dagen var vi likevel enige om at uavgjort ville være dagens seier.

Jeg gir derfor Lillebror en klem og sammen roper vi heia i hytt og pine til begge lag. La begge vinne litt. Fotball er i utgangspunktet enkle greier. Uavgjort er likevel helt ok for de av oss som synes at fotballivet til tider er komplisert – akkurat som livet ellers.  

Foto: Clarita/Morguefile.com

Foto: Clarita/Morguefile.com

Varmt vann – varme følelser

På hjemmebane er det lett å ta ting for gitt.

Hverdagen glir avgårde, uten at vi egentlig reflekterer over hva som utgjør en forskjell mellom harmoni og kaos.

Dette får vi imidlertid testet hver sommer, når Lappeteppefamilien er samlet på ferie. Det skjer noe når vi er samlet i en liten ferieleilighet, med felles døgnrytme, to soverom til syv mann og all tid sammen. Den største overgangen er likevel at vi alle skal dele på det ene badet – til samme tid.

Størst først: Store brødre har allerede dealet om hvem som skal først på badet. Det er den uslåelige regelen som heter ”størst er først” som gjelder – det betyr at alle store brødre kommer inn på badet før lillebror. Storebror 1 tar plass på badet og låser døren. Dusjen renner. Lenge. Lukten av dusjsåpe og dampen av varmtvann siger ut av døren. Etter 15 minutter hamrer storebror 2 på baderomsdøren, og lurer på om noen har sovnet der inne. Storebror 1 dytter borti storebror 2, og sier at han er en masekopp.

Lillebror skal på do: Storebror 2 går inn i dusjen og tenker at han skal dusje minst like lenge som førstemann, og vi andre som sitter i kø hører vannet sildre. Lillebror får plutselig dårlig tid, han må på do. Lillebror sparer aldri på kruttet – Låås opp døra, jeg må på do!! Nååååå! En våt storebror må slippe lillebror inn, og venter tålmodig på at lillebror skal bli ferdig. Lillebror har god tid, og sitter på doringen og prater om Kaptein Sabeltann. Hva med å bli ferdig snart? Storebror 2 er kald og våt. Nå må han dusje ekstra lenge.

Storebror 3 venter på tur, og kupper badet rett foran nesa til lillesøster. Han klager over at det lukter dritt på badet etter at lillebror har vært på do. Dette stinker.

Lillesøster sitter slukøret utenfor badet og er fornærmet. Hun ville jo bade nå, et langt bad hvor hun leker at det lunkne vannet i tannglasset er kaffe. Er det noen som vil smake?

En plan vokser frem: Min kjære  – husfaren, begynner å ane uråd. Hvor mye varmtvann er det igjen i varmtvannstanken? Han kommanderer storebror 3 til å avslutte dusjen, en voksen mann trenger mye vann. En irritert storebror sier at han ikke rakk å vaske håret, og at voksne menn er sure.

I den lange ventetiden funderer jeg på om neste års sommerferie går til en spartansk hytte med utedo og kaldt vann, slik at alle mann lærer å sette pris på en kort liten dusj. Dette er ikke akkurat Lars Monsen.

Jeg skjønner at alt håp er ut da jeg etter en stund går inn på badet for å vaske håret. Der ligger Husfar i badekaret og leser nyheter på mobilen. Han håper det går greit for meg at det bare er kaldt vann igjen.

God helg (med eller uten stor varmtvannstank) fra Lappeteppefamilien

Foto: Chamomile/Morguefile.com

Foto: Chamomile/Morguefile.com